Norsk tegnspråk ble vedtatt til å være det norske nasjonale tegnspråket den 25.mars 2021
Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova) legger grunnlaget for en offensiv norsk språkpolitikk som omfattar språkene den norske staten har ansvar for. Fokuset er å få til strukturelle tiltak for å verne og fremme språkene.
Språkloven er sektorovergripende og kulturdepartementet vil lage en veileder for språklig sektoransvar. Språkrådet er et sentralt virkemiddel for oppfølging av språkloven. I forslag til språklov er Språkrådets oppgaver og ansvar knyttet til rådgivning, veiledning og tilsyn.
Paragraf 7 anerkjenner norsk tegnspråk til å være det nasjonale tegnspråket og det er likeverdig med norsk som språk og kulturellt uttrykk. Alle offentlige sektorer skal sikre at norsk tegnspråk blir vernet ogfremmet i egen sektor. Å verne og fremme norsk tegnspråk betyr at norsk tegnspråk ikke skal bli møtt med negative sanksjoner. I fremme ligger det også at det offentlige skal ha støttende tiltak overfor norsk tegnspråk i tråd med andre lover, forskrifter og folkerettslege avtalar.
Norske tegnspråkbrukere har rett til å lære, møte og bruke språket sitt. I følge meldingsdelen står det at [«et sentralt språkpolitisk mål må derfor være å gi så mange som mulig tilgang til norsk tegnspråk. Det er ikke en ulempe for døve og hørselshemmede barn å lære tegnspråk. Tvert imot gir det tilgang til det tegnspråklige fellesskapet og alle tegnspråklige arenaer. For mange i denne gruppa vil også norsk tegnspråk være den eneste reelle sjansen til å få et fullt utviklet språk.»] (Fra nynorsk til bokmål) Et sentralt språkpolitisk mål må være å gi så mange som mulig tilgang til tegnspråk. (s. 75) .
Et hovedtiltak vil i tillegg være å sette ned et utvalg som skal levere en NOU (Norsk offentlig utredning). Dette utvalget skal ha en bred gjennomgang legge til rette for god sektorovergripende språkpolitikk på tegnspråkfeltet. Dette arbeidet skal synliggjøre den tegnspråklige minoriteten og det er viktig at tegnspråkbrukerne selv er godt representerte i utvalget. En viktig dimensjon i dette utvalgets arbeid vil være å se på tilgang til tegnspråk som en grunnleggende menneskerettighet.
NOU’en er også en anerkjennelse av de som opp gjennom historien har vært utsatt for språklig assimilering så samme måte som de samiske og kvenske mionoritetene.
Sonja Myhre Holten
Länk till Lov om språk (språklova)
Nordiska teckenspråk • Nordiske tegnspråk • Nordiske tegnsprog • Pohjoismaiset viittomakielet • Norræn táknmál • Avannaamioqatigiinni ussersuutit • Norðurlendsk teknmál 