Tegnspråkløftet vil styrke det norske tegnspråket

Nasjonalt nettverk for tegnspråk ble nylig arrangert av Signo og Språkrådet.

Temaet i år var tegnspråkløftet. Dette ble presentert av seksjonsleder, Hilde Haualand, ved tegnspråk og tolking ved Oslomet – storbyuniversitetet. Dagen ble brukt til å diskutere med landets største tegnspråkaktører om hva det burde satses på og hvilke prioriteringer som eventuelt måtte gjøres. Det er styret ved Oslomet som har bedt Kunnskapsdepartementet om en større satsing på tegnspråk, fordi det norske samfunnet har et stort behov for tegnspråklig kompetanse, for at hørselshemmede barn og unges lovfestede rett til utdanning i og på tegnspråk skal kunne ivaretas.

Målet med tegnspråkløftet er å skaffe mer kunnskap om norsk tegnspråk, kunne utdanne flere tegnspråkbrukere og bidra til bedring av språkpolitikkens hovedmål, slik at hørselshemmede barn får rett til å utvikle og bruke sitt førstespråk. Språkrådet er opptatt av å ha et spesielt fokus på morsmålsbrukeres mulighet til å utdanne seg, slik at man i tillegg kan ivareta den intergenerasjonelle overføringen.

I tegnspråkløftet, som er sendt til Kunnskapsdepartementet, er det foreslått blant annet å:

  • opprette tegnspråkrelaterte emner i et nytt masterprogram i mangfolds kompetanse og kommunikasjon ved Oslomet
  • utvikle norsk tegnspråk som et fullverdig masterfag i grunnskolelærerutdanningen
  • øremerke rekrutteringsstillinger
  • utvide utdanningstilbudet i tegnspråk
  • sikre tegnspråk og kunnskap om tolking som en tverrprofesjonell kompetanse, for
  • eksempel for barnevernspedagoger og sykepleiere
  • utvikle et vurderingssystem for norsk tegnspråk i tråd med det europeiske rammeverket for språk (CEFR).

Kulturminister Trine Skei Grande kom på slutten av dagen der hun blant annet sa: «Vi skal kjempe for at tegnspråkbrukere ikke blir holdt utenfor. Vi skal snu holdninger ved å bruke lovverket, utdanningen og den planlagte språkloven, der vi har en anledning til å heve statusen til norsk tegnspråk. Jeg lover å bruke de virkemidlene jeg har, slik at folk kan få en bedre forståelse for tegnspråk».

Rektor Curt Rice, fra Oslomet, lanserte navnetegnet OSLOMET. Tegnet er omdiskutert på sosiale medier, fordi det knytter til seg spørsmål om det følger den tegnspråklige «fonotaksen» i norsk tegnspråk. Det kom inn flere forslag til juryen som bestod av representanter fra Oslomet, Døve studenter i høyere utdanning (DiHU) og Språkrådet. Dette tegnet ble resultatet for OSLOMET.

Det viktigste målet med nettverkets arbeid fra det ble opprettet i 2011, er å arbeide for at St. melding nr. 35. Mål og meining. Ein heilskapleg språkpolitikk (språkmeldingen) blir fulgt opp. Dette målet kan nås ved at man peker ut områder for samarbeid og utvikling, og ved at aktørene deler informasjon, gjør opp status og forplikter hverandre gjennom konkrete tiltak. Aktørene i Nasjonalt nettverk for tegnspråk holder Språkrådet informert om situasjonen, og Språkrådet kan bruke relevant informasjon i sitt tegnspråkpolitiske arbeid. Nettverket fungerer som en lyttepost på tegnspråkområdet i Norge.

Medlemmene av nettverket er institusjoner, og de fleste institusjonene har to medlemmer. Siden norsk språkpolitikk skal være sektorovergripende, og siden det er et lederansvar å følge opp språkpolitikken og arbeidet med tegnspråk (spesielt i offentlig sektor), er den ene representanten en person med beslutningsmyndighet, og den andre er en tegnspråklig fagperson.

For de som er interesserte i kulturministerens tale kan den sees ved å følge linken (tekstet til norsk og tolket til norsk tegnspråk.

Sonja Myrhe Holten

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s