Sonja Myhre Holten fra Språkrådet i Norge deltok på ProSign-konferansen i Hamburg. Temaet for denne konferansen var hvordan en kan utvikle et verktøy hvor en måler ferdigheter på tegnspråk med utgangspunkt i det Europeiske rammeverket for språk. Her er hennes rapport.
Europarådet har i flere tiår arbeidet med språkundervisning, språklæring og vurdering av språkferdigheter og presenterte dette i et felles europeisk rammeverk for språk, som var ferdigstilt i engelsk versjon i 2001. Rammeverket bygger på seks referansenivåer for språkferdigheter som er grundig analysert, og som er resultatet av empirisk forskning. Disse referansenivåene gjør det mulig å sammenlikne ferdigheter i ulike språk, uavhengig av skolesystem eller eksamen.
De siste 5–6 årene har det pågått et stort arbeid i Europa for å applisere nasjonale tegnspråk til Det europeiske rammeverket. Dette europeiske prosjektet har navnet PRO-Sign. Målet med dette prosjektet er å etablere standarder for referanse- eller ferdighetsnivåer. Prosjektet fokuserer for tiden på ferdighetsnivåer for de som underviser i ”døvestudier” og tolkeutdanninger. Prosjektet tar utgangspunkt i ferdighetsnivåene som er beskrevet i Det europeiske rammeverket for språk. For øyeblikket utvikles det kartleggingsverktøy til ferdighetsnivåene C1/C2. Dette er et ferdighetsnivå som indikerer hvilken tegnspråklig kvalifikasjon profesjonelle tegnspråktolker må ha.
Prosjektet har tre hovedmål;
- å trekke på forarbeider som hittil er foretatt i å tilpasse Det europeiske rammeverket for språk til tegnspråk, PRO-Sign vil gi definisjoner av ferdighetsnivåer for tegnspråk;
- PRO-Sign vil bidra til å utvikle pensum som fokuserer på disse ferdighetsnivåene med spesifikasjoner for tegnspråk for hørende elever som studerer et nasjonalt eller regionalt tegnspråk;
- PRO-Sign vil utvikle et kartleggingsverktøy for tegnspråkkompetanse på C1/C2-nivå, som krav til tegnspråkferdigheter ved utøvelse av yrke som profesjonell tolk.
Rammeverket har seks kriterienivåer. De seks nivåene går fra A1 (gjennombrudd), A2 (underveis), videre til B1 (terskel), B2 (oversikt), C1 (effektiv språkbruk) og C2 ( full mestring). A-, B- og C-nivåene grupperes på følgende måte. A-nivået beskriver en basisbruker av språket, B-nivået beskriver en selvstendig bruker og C-nivået en avansert språkbruker. For en utførlig beskrivelse på norsk bruk linken hos Utdanningsdirektoratet (se s. 28-29).
Dette rammeverket er utviklet til å være ikkespråkspesifikt. På Pro-Sign-konferansen i Hamburg, i september 2014, var mange europeiske land representert. Flere av disse landene er nå kommet til referansenivå B1, Tyskland skal nå gå i gang med å utvikle definisjoner på C1 for tysk tegnspråk. Norden var også representert, men det er bare mindre og spredte forsøk. Også på tegnspråksområdet må Norden satse dersom vi skal ivareta intensjonen om Norden som språklig foregangsregion, som er det fjerde arbeidsområdet i Nordisk språkdeklarasjon.
Språkpolitisk sett er utvikling av referansenivå for tegnspråk viktig, både med tanke på status- og læringsplanlegging, synliggjøring og holdningsskapende arbeid til tegnspråk. Utvikling av dette vil også gi oss økt kunnskap om tegnspråk. Et rammeverk applisert for de nordiske tegnspråk kan bli et nyttig verktøy for måling av tegnspråkkunnskap, utvikling av læremidler, det kan bidra til robuste tegnspråkmiljøer ved tegnspråklige institusjoner som alders- og sykehjem, skoler og barnehager i Norden. Videre kan dette være språkkrav som tegnspråktolker kan møtes med slik at hørselshemmede tegnspråkbrukere kan få en lettere og bedre tilgang til storsamfunnet. Det vil også være med på å sikre en bedret ytringsfrihet ved at tolker lettere kan stemmetolke når avlesningskunnskapen i tegnspråk er god.
Island foreslår at Norden går sammen om en avlegger av dette europeiske prosjektet, slik andre nordiske prosjekt. Fordelen er at det er konkret og vil kunne bidra positivt til de nevnte ovenstående språkpolitiske faktorene. Videre vil dette kunne styrke det tegnspråklige fagmiljøet i Norden.